Sammen kaster vi mindre
Vi nordmenn kaster utrolig mye mat. Hver person kaster i gjennomsnitt over 50 kilo i året, og brorparten av dette kommer fra middagen. Dessverre er det slik at når man kaster mat, kaster man også penger. Ved å redusere matsvinnet slipper du altså å bruke unødvendige kroner på mat som du aldri får brukt. Med andre ord: Du unngår å kaste penger i søpla.
I en verden der kampen om matressursene hardner til, er det viktig å fremme bærekraft der det er mulig. Vi vet at det er mer enn nok mat på jorden til å brødfø hele befolkningen i dag og i mange år fremover, men problemet er at fordelingen er svært ujevn mellom de ulike verdensdelene – og at vår del av verden kaster altfor mye av maten vi produserer.
I 2013 kastet norske forbrukere 231 000 tonn mat, noe som tilsvarer 650 tonn om dagen. Verdien på det som kastes er på 16 milliarder kroner, noe som betyr at nordmenn hver dag kaster mat for mer enn fi re millioner kroner. Våre beregninger viser at bare i 2015 reduserer Adams Matkasse sine kunder matsvinnet i norske husholdninger med nærmere 500 000 kilo – eller 500 tonn. Klapp deg selv litt på skulderen for det!
Tips for å redusere matsvinnet
– Det finnes mange måter man kan redusere matsvinnet på. Du er allerede godt på vei om du har en matkasse, der du får akkurat det du trenger av råvarer til matlagingen din.
– Dersom du mot formodning skal ha litt til overs fra middagen er det bare til å kjøle ned retten og legge den i kjøleskapet. Da har du til lunsjen dagen etter, eller når du trenger et kjapt mellommåltid. Bare husk å bruke en tett plastikkboks!
– Dersom du har melk til overs når best før-datoen nærmer seg, kan du bruke melken i kaffen eller lage noen gode vafler eller pannekaker
– Egg holder seg langt utover utløpsdatoen.
– Brødet du vet du ikke trenger kan du fryse ned. Har du noen skiver til overs som er litt tørre, fungerer de like godt som toast.
– Husk å bruke sansene dine før du eventuelt tar avgjørelsen om å kaste maten – kjenn på råvarene, lukt og se om råvarene ser bra ut. Det er den beste indikasjonen på hvordan det står til med råvarene. Best før betyr ikke dårligst etter!
